Hunden og dens anatomi

I likhet med de fleste rovdyr har hunden kraftige muskler, og i tillegg hjerte, lunger, og blodomløp som gjør det mulig både å spurte og å holde seg i bevegelse over tid. Hundene har også kraftige kjever og spesialtilpassede tenner som egner seg til å fange, holde, og slite i stykker. I tillegg har hunden et skjelett og benmuskulatur som gjør det mulig for de fleste hunder å hoppe både forover og oppover, og de kan løpe raskt. Dette gir dem muligheten til både å ta igjen og kaste seg over et bytte. Føttene er små og de går på tdog-1210559_960_720ærne. Bakbena er ganske stive og gir stabilitet, mens forbena er mer bevegelige og muskuløse.

Det er store forskjeller på de ulike hunderasene, også med hensyn til hvor lang tid det tar for dem å bli fysisk voksne. For de minste skjødehundene er det bare snakk om noen måneder, men for de største kamphundene kan det ta halvannet år før skjelettet er modent.

Hunder har et spesielt leddbånd som hjelper dem å holde hodet oppe eller nede uten at de trenger å slite ut musklene i nakken. Ulver og sjakaler har også denne anatomiske særegenheten. Det hjelper hundene å følge byttedyr over lange avstander med snuten vendt nedover, for å utnytte luktesansen til det fulle, og uten å bruke særlig energi.

I motsetning til mennesker har ikke hunder kraveben som holder skuldrene sammen. At skuldrene således fungerer uavhengig av hverandre gjør det mulig for hunden å ta lengre skritt når den skal løpe og hoppe.

Som det vil fremgå av denne korte beskrivelsen så er hunden i utgangspunktet et dyr som er bygd for å jakte på andre dyr. At den etter hvert har fått så mange andre egenskaper, ikke minst sosiale, skyldes i stor grad dens samhandling med menneskene over tid.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *