Hunder og biologisk klassifisering

Det var den svenske botanikeren og taksonomen Carl von Linne som i løpet av 1700-tallets opplysningstid først knesatte de moderne prinsipper for klassifisering av planter og dyr på en vitenskapelig måte. Linne, eller Linnaeus som han gjerne også ble kalt, skrev i sitt hovedverk ‘Systema Naturae’ at hund, ulv, rev, og sjakal alle tilhørte den samme familien av hundelignende rovdyr, som han kalte Canis (betyr egentlig bare hund). Hunden fikk navnet Canis Familiaris og ulven navnet Canis Lupus. Senere ble også den australske dingoendog-1123016_960_720, ukjent for Linne, inko
rporert i Canis-familien.

Noen biologer mener at det egentlig er greiest å se på ulver og hunder som en og samme art, bare med den forskjellen at hunden, en underart og etterkommer av ulven, er tam og tilpasset et sosialt liv sammen med mennesker. Dette er bakgrunnen for at tamhunden også omtales som Canis Lupus Familiaris. Debatten fortsetter imidlertid om hvorvidt Canis Familiaris eller Canis Lupus familiaris er den beste måten å klassifisere hunden på. Mange biologer holder nemlig på den eldre betegnelsen først nedfelt av Linne.

Den siste tidens genetiske fremskritt har imidlertid gitt mye ny kunnskap om hunder og ulver, og forholdet mellom dem og de biologiske forløperne. En gryende konsensus synes å vise at hunder og ulver er arvtakere etter dyr av samme art som i sin gamle form har dødd ut. Bevistyngden synes å antyde at hunder og ulver best kan forstås som to varianter av samme art.

Dette kan nok på sikt lede mennesker til å tenke litt annerledes om hunder enn det de gjør i dag. Hunden er altså ikke bare nært beslektet med et vilt rovdyr som mange mennesker frykter, hunder og ulver er faktisk samme art. Det gir en forståelse av hundens instinkter og samtidig av den sterke påvirkningskraften avl kan ha i et langtidsperspektiv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *